På Røyneberg er det boret to hull som hver er ca 150 meter dype. Berggrunnen holder omtrent samme temperatur hele året og er en gratis varmeressurs, derfor navnet energibrønn (noen kaller det geovarme). I hver enkelt energibrønn plasseres to lukkede plastslanger, såkalte kollektorer som er koblet sammen i bunnen av brønnen.
Kollektorene blir fylt med en blanding av etanol og vann. Omgivelsene varmer opp kollektorvæsken til 6-7 grader og bringer denne varmen videre inn til varmepumpen. Temperaturen ut fra varmepumpen til de respektive rom i boligen vil variere, alt etter behov og innstillinger på romtermostater.

Fordelerskapet, som styres via romtermostater, sørger for riktig og effektiv distribusjon av varmen.

Miljøvennlig også i estetisk forstand. Dette er alt som er synlig i terrenget.

Den nesten lydløse varmepumpen Slethei valgte kan heve temperaturen til opp mot 60 grader om nødvendig. Selve boksen ser ut som et kjøleskap, og avgir varme til to beredere som igjen forsyner boligen med varmtvann og vann til gulvvarme.

Systemet er lukket og vedlikeholdsfritt. Investeringene på varmepumpeanlegget i huset til Slethei ligger på 4-500 000 kroner. Her er det ikke spart på noe, så husets beboere har fått et anlegg som omtales som "state of the art". På spørsmål om hva som er mulig å få til på ulike investeringsnivåer, forklarer Håland at det er mange faktorer som spiller inn.

• I og med at boligen er så stor som den er, vil den kreve en del energi til oppvarming. Med varmepumpen som er installert vil dette ikke by på problemer. Lavenergiboliger som det er blitt fokus på den seneste tiden, krever en del mindre energi på oppvarming.
• Med balansert ventilasjon og varmepumpe kommer man et godt stykke på vei. Og har man varmepumpe går det hånd i hanske med vannbåren varme. Med disse moderne løsningene som ikke bare gir maksimal komfort, får man også en kraftig reduksjon av husets driftsutgifter.
• Går man for for væske til vann-varmepumpe blir borehullet en tilleggspost man må ta med seg. Det bør påpekes at dette er de mest stabile og driftssikre anleggene over tid.
• Valg av utstyr betyr også noe, som at man her har kjøpt en varmepumpe med svært høy kvalitet – og kapasitet.

Har man stor hage, fellesområde eller et jorde med plass for en slangesløyfe på 3-400 meter, kan man grave ned slangen og på den måten unngå boring. Da sparer man minst 100 000 kroner. Der det er mulig kan man bruke sjøen som varmekilde, og legge ut en sjøkollektor. Vil man ha en luft til vann-varmepumpe er det en god del rimeligere i innkjøp og montering enn det som her er valgt. Mulighetene er mange, og i flere prisklasser. Be installasjonsfirmaet om råd til å velge riktig type ut fra behov, investeringsevne og ønsket besparelse over tid.

Håland påpeker at uansett valg av metode må man søke kommunen om tillatelse, sende ut nabovarsel og tenke på en del andre ting. Dette er også noe installasjonsfirmaet kan bistå med. Selv har han mer enn 15 års erfaring med installasjon av varmepumper. Det blir stadig flere som vil ha varmepumper, og utviklingen av produkter og komponenter går for fullt.

– Det beste med varmepumper er at det er enkelt, rimelig og miljøvennlig i drift, avslutter Per Sigve Håland. 

Fakta
Dette koster en varmepumpe

- Gjennomsnittlige priser for kjøp og installasjon av varmepumpe:
• Luft/luft-varmepumpe med én innedel: 15 000 til 30 000 kroner
• Luft/vann-varmepume: 60 000 til 150 000 kroner
• Væske/vann-varmepumpe: 80 000 til 200 000 kroner

- Prisene er blant annet avhengig av faktorer som type varmepumpe, størrelse og teknologi. Ta kontakt med fagfolk for å få et tilbud på et anlegg tilpasset din bolig. Be om at tilleggskostnader spesifiseres
i tilbudet.

(Kilder: Varmepumpeinfo.no)


Dette kan du spare

• Å installere varmepumpe er en langsiktig investering som lønner seg på sikt.
• I en bolig med et totalt energibehov på 30 000 kWh, vil en luft/luft-varmepumpe som dekker 60 % av oppvarmingsbehovet gi en besparelse på rundt 5800 kroner i året.
• I en bolig med et totalt energibehov på 30 000 kWh, vil en luft/vann-varmepumpe som dekker 75 % av oppvarmingsbehovet gi en besparelse på rundt 10 600 kroner i året.
• I en bolig med et totalt energibehov på 30 000 kWh, vil en væske/vann-varmepumpe som dekker 85 % av oppvarmingsbehovet gi en besparelse på rundt 13 300 kroner i året.
• Lønnsomheten er i stor grad knyttet til korrekt dimensjonering, utforming og drift av varmepumpeanlegget.

(Kilder: Varmepumpeinfo.no, Enova)

Artikkelen fra NOVAPS bilag i Stavanger Aftenblad 29.09.2011 er gjengitt med tillatelse fra Cmedia / Foto: Ronny E. Danielsen.